Jeg er psykologspesialist og psykoanalytiker, forfatter og fast spaltist i Aftenposten. Jeg elsker å lese og skrive! I min Pokket finner du bøker jeg anbefaler. Både skjønnlitteratur, sakprosa og faglitteratur. Ta en kikk på det jeg har skrevet om bøkene - og se om leselysten tar deg!
Hurtigvisning
Å være psykolog er ikke bare en utdanning, men også en personlig reise. Hvordan skal vi håndtere våre egne følelser og hvordan finner vi vår egen stemme i terapirommet? Hvordan kan vi på en klok måte bruke kunnskapen vår i møte med virkelige mennesker med sin helt egen historie?
I denne boken får du interessante og tankevekkende refleksjoner over dagens problemstillinger: Hvordan skal vi som terapeuter tenke når pasienten er i selvmordsfare? Går det an å drive psykoterapi med barn med autismespekterforstyrrelse? Hvordan bruker du psykoanalytisk tenkning når du jobber på lukket avdeling?
Her får du oppdatert kunnskap om hvordan terapeutens personlige bidrag påvirker terapien og om hvordan vi kan møte mennesker som har vært utsatt for menneskerettighetsovergrep. Andre temaer er skyld, depresjon og seksualitet.
Boken har 17 kapitler skrevet av noen av de dyktigste klinikerne og tenkerne vi har. Boken er dedisert til Siri Gullestad – dronningen av fagformidling.
Hurtigvisning
Novellene er korte, men kraftfulle. Du kan ikke gå glipp av én eneste setning. Det finnes ikke noe som er kjedelig her. Alt bevrer. Og for meg som lar meg irritere av mannlige forfattere som skravler i vei om alle mulige uinteressante detaljer når de skriver, er det en lise å lese Bergersen.
«Iblant handler livet mest om å holde ut.» Bergersen skriver om livssmerte så det river i hjertet. Det føles sterkt og skarpt når hun beskriver skam, tap, tomhet og ubehag så nøkternt. Det meste ligger mellom linjene, men føles likevel åpent, tilgjengelig og ekte. Den beskriver tilstander vi alle går ut og inn av til tider. Felles for personene i boken er kanskje opplevelsen av å sitte fast, være på feil sted – og at det ikke går over.
Hurtigvisning
Uten prevensjon, og underkastet mennene som det dominerende kjønn, våkner Annies appetitt på livet. Det handler om et ønske om å gjøre erfaringer og finne sin identitet, og samtidig hele tiden snuble i seg selv. Hun beskriver det vi med Sissel Grans ord i dag vil kalle et hekt. Et oppheng som varer i over femti år. Hva slags krefter er det som er i sving? Ernaux skriver om seksualitet og begjær, skam og spiseforstyrrelser nakent og avkledt. Det er både godt og vondt, og jeg kjenner stadig rødmen ta meg mens jeg leser. Det er som å lese en annens dagbok – men i et språk spekket med mening og ribbet for sentimentalitet og overflødige ord.
Hurtigvisning
Som i «Morgenstjernen» dukker merkelige fenomener opp også i denne romanen, deriblant en stjerne. Men der den første boken handler mer om naturfenomener, kretser denne boken rundt døden og tanken om evig liv. Handlingen foregår over flere tidsepoker og i flere land. Selv synes jeg det var både forfriskende og interessant å få et større innblikk i hverdagslivet til de russiske karakterene. Det føles lærerikt og fint – særlig slik verdenssituasjonen er i dag.
Som alltid skriver Knausgård på en måte som slipper oss tett på karakterene. Det føles ærlig og usensurert når vi får bli med inn i tankene, følelsene og ikke minst selvbedragene til personene hans.
«Ulvene fra evighetens skog» er et drama på mange nivåer: Radioaktivt avfall, foreldre som dør, å vokse opp og finne sin identitet, bedrag, selvbedrag, og ikke minst håp og nye muligheter. Den kulden jeg kjente i begynnelsen av boken løser seg opp. Og mens karakterenes liv utspiller seg får vi – som så ofte i Knausgårds bøker – servert interessante tanker og perspektiver på veien. Selv jeg, som er mer opptatt av relasjoner enn av fakta, finner idéene og detaljene i denne boken interessante. Det særskilte ligger i hva Knausgård velger å vise oss, med hvilket blikk han ser det, og hvilke linjer han trekker. Det er som om han stadig åpner opp små rom av ny erkjennelse.
Hurtigvisning
Morgenstjernen er langt fra en krimroman der alt går opp til slutt. Det er befriende og setter deg fri til å tenke litt selv.
Vi følger ni mennesker gjennom to intense døgn. Merkelige naturfenomener inntreffer. Det ligger en foruroligende stemning og dirrer gjennom boken. Menneskene er gjenkjennelige, men naturen er plutselig annerledes. Som alltid skriver Knausgård om det nære og menneskelige på en interessant måte. Men kanskje er det den gjennomgående stemningen som er det mest gripende i «Morgenstjernen». Den slipper ikke taket.
Morgenstjernen er den første av til nå tre bøker som står i forhold til hverandre. «Ulvene fra evighetens skog» kom høsten 2021 og den tredje, «Det tredje riket» kommer i salg 28. oktober.
Hurtigvisning
Men straks blir jeg minnet på hvordan vi alle både er så like og så ulike. Det går om de samme grunnleggende temaene for oss alle sammen: Å elske og bli elsket. Å tåle seg selv. Ha plass til andre. Trenge andre. Behovet for autonomi og det samtidige og kolliderende behovet for tilknytning og tilhørighet.
Korneliussen beskriver selvforakt så tydelig gjennom kroppsopplevelsen at du kan kjenne den selv innenfra. Vi ser potensialet i en kjærlighetsrelasjon; hvordan den kan lege. Men også hvor vanskelig det er å ta imot det gode når man føler seg stygg og ødelagt.
Det er mange romaner som ligner hverandre. «Blomsterdalen» ligner ikke noe annet jeg har lest. Formen er ny og frisk og fortellerstemmen formidler effektivt jeg-personens indre dialog, som ofte står i kontrast til den ytre. Kulden og avstanden til andre mennesker er overhengende. Betegnende nok foregår mye av handlingen på et iskaldt Grønland. Hun hungrer etter varme og nærhet, men klarer bare å være i relasjon gjennom sin seksualitet. Korneliussen viser hvordan den fysiske nærheten kan bygge bro når ordene ikke strekker til, men også hvordan det seksuelle kan brukes til å holde avstand. En bok om å rømme fra folk, når den du egentlig vil unnslippe er deg selv. Om å føle seg alene. Og miste håpet.
Hurtigvisning
«Barndom. Ungdom. Gift» er en samling av tre selvbiografiske romaner.
«Barndom. Ungdom. Gift» er en samling av tre selvbiografiske romaner. Vi følger Tove fra en oppvekst i magre kår, til forfatterskap og anerkjennelse, og gjennom hennes tredje ekteskap. Det er historien om et skadet barn som ikke forventer annet enn lidelse, men som likevel forsøker å lage seg et liv.
Ditlevsens effektive og humoristiske språk gjør henne lett tilgjengelig. Hun gir et tilbakelent skråblikk uten selvmedlidenhet, og lar sårbarheten skinne gjennom i underteksten. Vi får kjenne på Toves glede over skrivingen, og noen ganger får vi også lese diktene hennes. Som dette:
Til deg som søkte ly
hos en
som var for redd og
svak,
nynner jeg en
vuggesang
imellom natt og dag
Så enkelt, vakkert og virkningsfullt.
Særlig godt liker jeg den siste romanen; «Gift». Den handler om kjærlighet, utroskap og behovet for tilhørighet. Om å ta valg i livet på tross av skrinne betingelser. Det er så vondt å lese om hvordan Tove kutter den ene relasjonen etter den andre – tilsynelatende uten store kvaler – fordi en annen mann kan gi henne bedre betingelser. Og så ender hun opp med å gifte seg med legen som tillater henne å bli narkoman. Det handler ikke om kjærlighet, men er et vanvittig drama. Hun er til slutt så ruset og svak at hun ikke kan stå på bena. Han er psykisk syk og tar irrasjonelle avgjørelser. Rundt de to lever tre barn og en husholderske i et hus der gresset ikke lenger klippes. Det er til å grøsse av.
Hurtigvisning
De møtes til dugnad sammen med barna og nye partnere. Anjas voksne datter Tuva dukker overraskende opp. Gjennom døgn med beising og mye vin dreier samtalene seg om Ivars og Anjas forhold og jeg setter stadig teen i halsen av skrekk og fryd mens jeg leser.
Marstein skriver nådeløst nært og gjenkjennelig om familielivet. Som den gnagende skyldfølelsen ved å gå fra et lite barn i barnehagen eller å overlate det til en far som ikke er helt påkoblet. Behovet for å putte skilsmissebarnet i badekaret når det kommer fra «det andre» hjemmet og lukter fremmed. Hvordan det stadig foregår flere samtaler samtidig i en familie. Og i «Egne barn» er familielivet satt inn i en ramme som gjør det ekstra aktuelt og morsomt. Ungdommer som svarer «Det går bra» i stedet for «Nei takk». Aller mest humret jeg over psykologistudenten som går inn som hobbypsykolog for kjæresten sin og tar rollen som familieterapeut for hele familien hennes. Til de andres store irritasjon.
Under humoren ligger mer alvorlige temaer. Den forferdelige følelsen av å ikke være en god nok forelder. Samlivsbrudd som skaper sår som aldri gror. Å miste seg selv i jakten på den andre. Hvor vanskelig det er å slå seg til ro i livet og i relasjonene. Smerten over det som har gått tapt – og det som aldri ble.
Hurtigvisning
Freud skal ha vært nominert til Nobelprisen i medisin 33 ganger. Og til Nobelprisen i litteratur én. Freud var ikke bare terapeut og vitenskapsmann, han var også en strålende forfatter. Selv liker jeg godt å lese Freuds tekster. Det er ikke alltid jeg riktig begriper alt. Men jeg forstår litt mer hver gang. Hvis du vil nærme deg Freud og psykoanalysen kan det være lurt å tenke over hvor du skal starte. Gjerne lese det andre har skrevet om Freud og hans tekster før du går løs på dem selv.før du går løs på dem selv. Ett sted å begynne er antologien «Freud, psykoanalyse og litteratur». En samling tekster der psykoanalytikere, forfattere og litteraturvitere undersøker forholdet mellom psykoanalysen og litteraturen. Det er interessant, lettlest og langt unna dagens biologiske psykiatri: Et pustehull for oss klinikere. Interessant for deg som ønsker i forstå mer av menneskesinnet og hvordan litteraturen og psykoanalysen snakker sammen og låner fra hverandre.
Boken handler om hvordan vi tolker, med hvilket blikk vi leser og om hvilket perspektiv vi tar når vi forteller. Om form versus innhold. Her leses psykoanalysen med et litterært blikk og litteraturen med et psykoanalytisk.
Hvis du har lest Knausgårds «Min kamp» vil du antagelig sette pris på den siste teksten. Der kommenterer Siri Gullestad og Irene Engelstad verket fra henholdsvis det psykoanalytiske og det litterære perspektivet. Gullestad trekker frem gjenkjennelsens kraft: «Gjenkjennelse innebærer at når vi ser hva Knausgård ser, ser vi samtidig oss selv. Jo lenger inn i det private Min kamp trenger, jo mer universell framstår teksten.» Gullestad setter ord på noe jeg mener får for lite oppmerksomhet i dag: Vi fokuserer på å snakke og på atferdsendringen. Og glemmer kraften og trøsten i å lese noe vi kan kjenne oss igjen i. Innenfra. Det er mye terapi i god litteratur.
Hurtigvisning
Jeg elsker Vigdis Hjorths bøker. Og høstens roman er godt håndverk. Hjorth viser også i denne romanen innsikt i hvordan barndommen former oss. Hun skriver i slående gode bilder. Som når Paula leser morens brev og tenker: «…at språket var dødt fordi moren var uforelsket i verden?»
Det er mye som er rørende fint: Hvordan hovedpersonen Paula forsøker å å gi lillebror noe annet enn det hun selv og storesøster har fått fra foreldrene. Vanskene med å leve sant og oppriktig sammen med mennesker som fordreier og glatter over. Hvor vanskelig det er å IKKE tilpasse seg. Opplevelsen av å være uviktig i farens blikk. Og det fine vennskapet med bestevenninnen.
Hurtigvisning
Noen ganger leser jeg en roman på det perfekte tidspunkt. Slik var det med Hanne Ørstaviks «Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux». Jeg var ensom og fortvilet og på vei ut av et parforhold. Ørstavik beskrev en desperasjon i boken som ga så gjenklang i meg at jeg nesten mistet pusten i enkelte avsnitt. Gjennom hovedpersonen Ruth beskrives lengselen etter å komme nær den andre. Hulrommet i brystet. Det innvendige skriket. Og den andre som viker unna. Slik at det aldri blir et reelt møte mellom de to. Ørstavik skriver hjerteskjærende godt om hvordan en utrygg relasjon kan dominere tilværelsen. Hvordan alt i en retter seg inn mot den håpløse kampen om å nå den andre. Når jeg nå leste romanen på nytt var jeg forberedt på at den ikke skulle være like sterk. Nå er jeg på et helt annet sted i meg selv enn jeg var forrige gang. Men smerten treffer meg like hardt. Kanskje handler det om at Ørstavik skriver slik at det lurer seg ned bak overflaten min og ned i dypere lag, der sårbarhet og lengsler likevel rører seg – uansett hvor i livet jeg er.
I et avsnitt snakker to av personene om akkurat dette: Hvordan kan vi lege sårene vi har med oss fra barndommen slik at de ikke preger oss slik i voksenlivet? Det er forfriskende at svaret kommer i bilder, i Ørstaviks poetiske språk – så langt unna dagens medisinske psykiatriterminologi. Ørstavik gjør en interessant lek med perspektivene i denne boken. Ruth forteller med allvitende jeg-stemme om bipersonene Abel, Lily og Ralf. Selv om hun bare så vidt har møtt dem. Mens hennes nærmeste; kjæresten og datteren fortelles om fra Ruths perspektiv – utenfra. Det gir tanker om at de fremmede er avspaltede deler av Ruth selv. Eller Ruths fantasier om dem. Eller begge deler. Det sier oss kanskje også noe om hvor fremmede våre nærmeste kan være for oss. Og hvordan vi plutselig kan føle nærhet til en fremmed. Det er i alle fall slående at historien om Lily og Ralf forteller om en relasjon som leger, om noe godt som vokser frem. De kommer nær hverandre. En nydelig og vond roman om å lengte, savne, møtes og heles.
Hurtigvisning
Som parterapeut vet jeg hvor vanskelig det kan være å beholde begjæret for den andre over tid. Kan tilknytning og begjær forenes? Hvorfor fungerer det for noen og ikke for andre? Handler det om deg, partneren din eller parforholdet? Problemstillingen er ikke ny. Freud formulerte det allerede i 1912: «Den de elsker, begjærer de ikke, og den de begjærer, elsker de ikke». Siri Gullestad er psykolog og psykoanalytiker. Hun er min absolutte favoritt som foreleser og foredragsholder. Hennes klare tenkning og enkle formuleringer av komplekse forhold gjør det lett å følge henne. Hun tar mennesket på alvor og gjør det uforståelige håndterbart. «Å begjære den du elsker – om lengselen etter spenning og behovet for trygghet» er en liten perle av en bok. Den psykoanalytiske forståelsen gir deg faktisk noen svar på hva som foregår i parrelasjonen. Og det er alltid spennende når historier fra terapirommet illustrerer poengene.
Hurtigvisning
Det er en dårlig kombinasjon. Vi skaper en generasjon som har skyhøye forventninger til seg selv og livet. Og som kanskje ikke står så godt rustet til å møte det hverdagen har å by på. Hvordan kan vi stille krav og sette grenser på en måte som skaper robuste barn uten å være krenkende? Hvordan skal vi foreldre tenke om psykisk helse – i et samfunn der normale følelser og reaksjoner sykeliggjøres og vi bruker diagnoser i dagligtalen? Det får du svar på i denne lille boken. Krydret med illustrerende historier som garantert får deg til å le en flau, liten latter.
Hurtigvisning
Ærlig og rått om seksualitet, tilknytning, feminisme og politikk. Mühleisen viser oss hvor kronglete kjærlighetens veier er, og hvordan hvert parforhold har sin helt unike historie og dynamikk. Hun spør om det er mulig å finne tilbake til hverandre etter tillitsbrudd dersom begge åpner seg for å forstå hva som har foregått, i stedet for å fordele skyld og dømme hverandre. En lettlest og klok bok – med et driv som gjør at du leser den i ett jafs – det gjør i alle fall jeg hver gang jeg leser den!
Hurtigvisning
På hvilken måte spiller kultur og samfunn inn? Boken tar deg fra hjerneforskning til refleksjoner omkring måter å være gutt og jente på i dag. Den henvender seg til både fagfolk og til deg som ønsker å ha et kunnskapsbasert og oppdatert syn på kjønn. Du vil garantert lære noen nye begreper. Vet du for eksempel fra kjønnsmosaikk og fantompenis er?
