Forbrukeratferd

2: Segmentering

Hei og velkommen til pensumlyd som lar deg lære i en travel hverdag. Pensumlyd er laget av Gyldendal i samarbeid med forfatterne av pensumboka.

Du hører nå sammendrag av kapittelet Segmentering fra boken Forbrukeratferd

Introduksjon

Den tidligere konsernsjefen i SAS, Jan Carlzon, startet sin karriere på 70-tallet som aktivitets- og underholdningssjef i det svenske reisebyrået Vingresor. På hotellet i syden fikk han ansvaret for en gruppe eldre gjester, og Carlzon bestemte seg for å gå for visesang og bridgekvelder, sånn at de eldre skulle få sitte og mimre og kose seg.

Før du hører videre: Tror du det ble en suksess eller ikke?

Til Carlzons store overraskelse, ble det nemlig helt feil! Senior-gjestene ville ikke mimre, spille kort eller høre visesang. De var jo i Syden! De ville danse og drikke. Der, på et lite strandhotell, lærte altså den fremtidige konsernsjefen en lekse for livet; ikke gå deg vill i stereo-typer eller heng deg opp hva du tror, men finn ut hva kundene dine faktisk ønsker seg.

Carlzon var og er i godt selskap. Det er overraskende mange bedrifter som vet lite om kundene sine, og det er rart, for det er kun én kilde til inntekt, og det er kunden.

Har du større kunnskap om kundene dine, kan du tilby dem passende produkter, og kanskje sitte igjen med større overskudd.

Det høres kanskje enkelt og selvfølgelig ut, likevel er det altså mange som går i den samme fellen gang på gang.

Hva skal du lære?

I dette sammendraget skal vi først forklare hva som menes med begrepet markeds-orientering, før vi går inn på forskjellen på segment, målgruppe og kommunikasjons-målgruppe.

Vi skal så gå gjennom STP-modellen, som står for SegmenteringTargeting, og Posisjonering. Dette er den mest relevante modellen bedriftene jobber etter i etableringen av et nytt produkt i markedet. På norsk kan vi kalle targeting for utvelgelse.

Til slutt vil vi se på bruk av kunstig intelligens i segmenteringsprosessen.

Vi starter med å forklare hva som menes med markeds-orientering og segmentering.

Markedsorientering og segmentering

En markedsorientert bedrift er en bedrift som har fokus på kunnskap om kundenes behovPoenget er å ikke dytte produkter på kundene, men utvikle og selge produkter

som kunden trenger. Markeds-orientering handler altså om å møte kundenes behov og ønsker.

Det var ikke før på 90-tallet at forskere begynte å se nærmere på begrepet markeds-orientering. Det de fant ut, var at organisasjons-kulturen innad i bedriften spilte en stor rolle. Fordi den skapes av de ansatte, er den med på å prege de ansattes innsats og interesse for jobben – og dermed også for kundene. Jo mer engasjerte de var i jobben sin, jo mer interessert ble de også i kundene, og dette ble etter hvert en viktig ledesnor for bedriftsledere.

Men det er ikke nok å bare være opptatt av kundens behov, vi må også forstå dem, fordi jo mer forbruker-innsikt vi har, desto enklere er det å treffe kunden. Og her kommer segmentering inn i bildet.

Segmentering betyr å dele opp totalmarkedet i mindre deler som passer sammen, med tanke på behov og markedsføring. Fordelen med segmentering er at det gir bedriftene bedre innsikt i markedet sitt, og sannsynligvis også mer fornøyde kunder fordi tilbudene er bedre tilpasset dem.

Når en bedrift deler inn markedet i mindre segmenter, karakteriseres segmentene etter individer med likhetstrekk – for eksempel mennesker med samme interesser, bosted, eller alder. Du kan se for deg et marked som en kake, og segmentene som kakestykkene.

Oppsummering av tema

Nå kommer en liten oppsummering. En markeds-orientert bedrift har som mål å utvikle og selge produkter som kunden ønsker, og har behov for. Et god metode for å forstå kundene bedre er segmentering, som betyr å dele opp markedet i mindre kundegrupper som har like behov.

Nå skal vi se på forskjellen på segment, målgruppe og kommunikasjons-målgruppe.

Forskjellene på segment, målgruppe og kommunikasjonsmålgruppe

Som vi har hørt er segmentering en måte å dele opp totalmarkedet i mindre deler som har like behov. Disse mindre delene kaller vi segmenter. Segmentene består av individer som har visse likhetstrekk og kjennetegn. Det eller de segmentene en bedrift velger å fokusere på, blir målgruppen eller målgruppene til bedriften. En målgruppe er altså det eller de segmentene som bedriften har valgt å henvende seg til i sin markedsføring.Å ha “alle” som målgruppe, er både utenkelig og urealistisk, hvis du ikke er Coca Cola eller Microsoft. Det er ingen bedrifter som kan tilfredsstille alle. Derfor er det viktig å velge ut én eller noen målgrupper.

Målgrupper er viktige for måten bedriften kommuniserer på. La oss ta et eksempel. Når Apple skal markedsføre iPadene sine som læreverktøy, er målgruppene satt etter skolenivå: elever i grunnskolen og studenter i høyere utdanning.

Tenk at du var markedssjefen i Apple og skulle lage en kommunikasjonskampanje for målgruppen grunnskole – hvordan ville du henvendt deg da? Og til hvem? Dette er et godt eksempel på at målgruppen for produktet eller tjenesten din ikke alltid er den samme som kommunikasjons-målgruppen, altså målgruppen du kommuniserer til. I dette tilfellet vil ikke kommunikasjons-målgruppen og målgruppen være den samme, fordi det gjerne er skolene som både bestemmer og betaler for læreverktøyene til elevene – selv om elevene er selve målgruppen.

Andre ganger er målgruppen og kommunikasjons-målgruppen den samme. Når Apple skal kommunisere mot iPad-kjøperne på høyere utdanning, vil

nok målgruppe og kommunikasjons-målgruppe være den samme, siden studenter gjerne både bestemmer og betaler for seg selv.

Oppsummering av tema

Her kommer oppsummering. De segmentene som en bedrift velger å fokuserer på blir bedriftens målgrupper, og når du som markedsfører skal henvende deg til målgruppene, må du være bevisst på om målgruppen og kommunikasjons-målgruppen er den samme eller ikke.

Nå vet du hvorfor bedrifter segmenterer, men hvordan gjør de det? Vi skal nå se på STP-modellen som mange benytter seg av.

STP-modellen

STP refererer til tre aktiviteter: segmenteringtargeting, eller utvelgelse på norsk,

og posisjonering. Modellen beskriver hvordan bedriften segmenterer

markedet, velger de mest lønnsomme målgruppene, og til slutt justerer posisjoneringen etter målgruppenes behov og ønsker. STP-modellen er viktig og vi kommer til å bruke en del tid på denne prosessen i dette sammendraget. Vi skal gå inn på hver av de tre aktivitetene, og vi starter med S for segmentering.

Mennesker reagerer forskjellig på tilbud og kampanjer, priser, distribusjon og så videre. Derfor trenger vi å identifisere segmenter, og det gjør vi gjennom segmenterings-kriterier. Det finnes mange ulike kriterier, men det viktigste er at hvert enkelt segment har like behov og ønsker. De fire mest brukte kriteriene er: demografi, geografi, psykografi og atferd.

Nå skal vi gå inn på hver og en av disse. Vi starter med demografi.

De demografiske opplysningene kalles ofte harde kriterier, siden de er lette å måle og enkle å få tak i. Eksempel på demografiske opplysninger er kjønn, alder, sivilstatus, utdanning, og inntekt. En demografisk beskrivelse kan altså være at Linda Nilsen bor i Ålesund. Hun er 34 år, har samboer, er sykepleier og tjener rundt 500 000. Demografiske data sier egentlig ingenting om Lindas smak, vaner og preferanser, men fordi opplysningene sier noe om livssituasjonen til Linda, får vi likevel mer kunnskap om henne enn hva den demografiske faktaen forteller. For eksempel at det er sannsynlig at hun er glad i å gå i fjellet, for det gjør de fleste andre kvinner som bor i samme område.

Demografisk data er altså viktig for å se på størrelser på markeder og for å tilpasse seg målgruppene. Som markedsfører bør du følge med på demografiske data som viser endringer og utvikling i befolkningen. Spør deg selv, hvor raskt vokser befolkningen? Hvordan bosetter vi oss? Hvilke utdanningsmønstre følger vi?

I Norge viser for eksempel statistikken at det fødes færre barn. Dette er vesentlig informasjon med tanke på fremtidens ressurser og forbruk. Demografiske endringer påvirker hvordan vi lever, som igjen påvirker forbruket vårt og som åpner opp for at nye ideer utvikles.

Nå skal vi se på neste kriterium, nemlig geografi.

I segmenterings-kriteriet geografi, deles markedet inn som nasjoner, deler av et land, fylker, byer eller bydeler. Teorien her er at mennesker som bor i samme område, har noenlunde like behov og ønsker, og at disse behovene og ønskene skiller seg fra dem som lever i andre områder. Ta for eksempel regionale holdninger til bil. I Frankrike er det vanlig å kjøre små biler, for å kunne ta seg fram på smale landeveier og i trange gater. I USA, derimot, er de fleste steder tilrettelagt for bilen, og forbrukerne velger for eksempel store SUVer.

En geografisk segmentering åpner opp for lokale tilpasninger. Disneyland i Paris har for eksempel alkoholservering i parkene sine, til forskjell fra Disney-parkene i USA. En annen måte å bruke geografiske kriterier på er å tilpasse markedskommunikasjonen, sånn som Coca-Cola gjorde med navn på flaskene sine. Kommunikasjonsstrategien var tilpasset de internasjonale markedene, så i USA fant man flasker med navn som Russell og Jennifer, i Italia stod det navn som Georgia og Roberto på flaskene, mens man i Norge kunne finne Sigrid og Terje på flaskene. Med andre ord dreier geografisk segmentering seg også om kulturer, noe vi ser nærmere på i kapittel 11.

Neste kriterium handler om følelser og livsstil, nemlig psykografien.

Demografiske kriterier er lette å forholde seg til. Enten bor man i Drammen eller i Oslo.

Men demografien gir oss ikke alltid de svarene vi er på jakt etter. Alderskriterier, for eksempel, er ikke alltid til å stole på, og derfor fokuserer forskerne mer og mer på den psykologiske eller kognitive alderen, altså hvor unge eller gamle vi føler oss. Dette segmenterings-kriteriet heter psykografi og brukes ofte sammen med demografi for å forstå forbrukerne bedre.

Målet med segmentering er å finne fellesnevnere for ulike grupper som alltid vil bestå av særegne individer, og med psykografi kan vi gruppere forbrukerne og livsstilen deres ut fra hva de faktisk gjør. Dette måles ut fra tre variabler: aktiviteter, interesser og meninger, også kalt AIO.

  • Den første, aktivitet, kan være rutiner, hobbyer, klubbmedlemskap og sosiale hendelser. Et eksempel kan være folk som er medlemmer i DNT.
  • Den andre, interesse, kan være politisk engasjement, fritidsaktiviteter, ferievaner og uteliv. Dette kan være folk som er ivrige kajakkpadlere.
  • Og den tredje, meninger, eller opinions, kan være politiske meninger, religiøse meninger og meninger om naturvern. Eksempel her kan være folk som er i mot vindmøller ute ved kysten fordi det ødelegger sårbar natur og viktige hekkeområder for hubroen.

Mange analyseselskaper tilbyr data som beskriver forbrukernes verdier og holdninger. Denne dataen kommer gjerne fra spørreundersøkelser. Det diskuteres hvor presis denne dataen er. Svarer folk ærlig, eller pyntes det på svarene for å fremstå litt mer sympatisk? Og er vi egentlig så holdningsstyrte når det kommer til stykket, eller ville vi valgt enkleste utvei selv om vi visste det var feil?

Uansett om analysen treffer eller ikke, må du som markedsfører alltid forholde deg til utviklingstrekkene i samfunnet, på lik linje som med demografiske data. Hvilke endringer skjer for eksempel med vår kultur, teknologien, klima og vær. De psykografiske kriteriene står altså ikke helt støtt alene, men er nyttige veivisere sammen med et eller flere av de andre kriteriene.

Det fjerde og siste kriteriet handler om atferden vår.

Atferds-segmentering er veldig viktig fordi det gir en bedre forståelse av forbrukerens handling og atferd. Når du skal segmentere på atferd deler du kjøpere inn i grupper på bakgrunn av holdningen til og responsen på et produkt. De viktigste atferds-kriteriene er disse fem: tidspunkt, beslutnings-roller, bruks-rate, grad av lojalitet og anledninger.

  • Eksempler på det første, tidspunkt er, når på dagen studerer du? Eller hvilken dag i uken trener du? Når vi har kjennskap til disse vanene er det enklere å tilpasse tilbudet.
  • Kriterie nummer to er beslutnings-roller. Hvem kjøper maten? Hvem bruker bilen? Hvem bestemmer lørdagsmiddagen? Vi tenker at kvinner gjerne velger sminken sin selv, og at menn kjøper sin eget deo. Likevel er det ikke sikkert, for kjøps-rolle-mønstrene endrer seg hele tiden. Å være klar over hvem som beslutter gjør det enklere for bedriften å tilby løsninger som er tilpasset beslutterens behov og ønsker.
  • Tredje kriterium er bruks-rate. Hvor ofte bruker du sparkesykkelen? Hvor mange kopper kaffe drikker du om dagen? Er du på SATS hver uke, eller et par ganger i året? Å kartlegge disse bruks-mønstrene gjør det, naturlig nok, enklere å tilpasse seg kundens behov.
  • Kriterie fire er grad av lojalitet. Eksempel på dette kan være at du alltid kjøper Monster. Eller at du alltid drar på samme utested. Bedrifter vil gjerne ha lojale kunder, fordi det er lønnsomt i tillegg til at de fungerer som gode ambassadører. For å sikre seg lojale kunder tilbyr for eksempel Kaffebrenneriet gratis kaffe etter hver 10. kopp. Men lojaliteten henger ikke alltid sammen med holdningen, man kan for eksempel være avhengig av noe som man egentlig ikke liker – for eksempel at man er låst til et ett-års-abonnement på mobilen sin men egentlig er misfornøyd med avtalen.
  • Og det siste og femte atferdskriteriet er anledninger. Det kan være tidspunkt på døgnet, uke, år, eller feiringer som dåp, og høytider som påske. Disse anledningene fører nemlig ofte med seg en bestemt atferd, som fører til at vi handler mer, også spesifikke varer. Før påske selges det mye påskeegg, sjokolade, påskepynt og lammelår. Og før Halloween har butikkene bestilt inn gresskar de vanligvis ikke har i sortimentet sitt.

Oppsummering av tema

Tid for en kort oppsummering. Nå er vi ferdige med S-en i STP-modellen, som altså har handlet om Segmentering – inndeling i mindre segmenter. Du har lært om de fire segmenterings-kriteriene demografi, geografi, psykografi og atferd.

Neste trinn i STP-modellen er T, for targeting – eller utvelgelse, som vi kaller det på norsk, og det skal vi se nærmere på nå.

Utvelgelse (targeting)

Når bedriften har identifisert kundesegmentene sine gjennom segmentering, kommer utvelgelsesfasen. Her velger bedriften ut én eller flere målgrupper, ofte fler enn én, som er de mest lønnsomme målgruppene for bedriften.

Som du kanskje husker, er det ingen standardmetode å segmentere et marked på, men når det kommer til utvelgelse er det noen krav som må ligge til grunn. Her skal vi gå gjennom fire krav til et segment. Det må: kunne identifiseres, være tilgjengelig, ha en viss størrelse og det må være tilpasset bedriftens ressurser. La oss se på hver og en.

  • Det første kravet, er at segmentet må kunne identifiseres. Vi må kunne måle antallet personer, og sjekke at de bor på steder hvor selskapet kan nå dem.
  • Det andre kravet er at segmentet må være tilgjengelig slik at bedriften kan nå eller ha adgang til kunden. Norsk lov legger for eksempel begrensninger på markedsføring rettet mot barn.
  • Det tredje kravet er at segmentet må ha en viss størrelse fordi det krever et visst volum for å oppnå lønnsomhet.
  • Og det fjerde og siste kravet er at segmentet må være tilpasset bedriftens ressurser fordi bedriften må være i stand til å tilfredsstille kundene. Man ønsker ikke å ikke kunne produsere nok varer, eller ikke klare å ta alle support-telefonene.

Oppsummering av tema

La oss kjapt oppsummere. Utvelgelse, eller targeting, er fasen hvor bedriften velger målgrupper. For å kunne bli valgt må et segment oppfylle følgende fire krav: Det må kunne identifiseres, være tilgjengelig, ha en viss størrelse og være tilpasset ressursene bedriften har.

Da er vi ferdig med T-en i STP-modellen, og nå kaster vi oss over det siste trinnet, nemlig P for posisjonering.

Posisjonering

Hvorfor skal vi segmentere og velge målgrupper? Jo, fordi segmentering og utvelgelse hjelper oss når vi skal ta beslutninger om vår posisjonering i markedet. I utvelgelsesfasen velger bedriften hvilke segmenter som skal bli ens målgruppe. I denne fasen er fokus bestemme hvordan markedsføringen skal utformes for å tiltrekke kunder fra denne målgruppen, og tilfredsstille deres ønsker og behov.

Da er det fire ting det gjelder å ha styr på: produkt, pris, placement, eller distribusjon på norsk,og påvirkning. Disse fire p-ene kalles gjerne for marketing-mix.

La oss se på produktet først, del én av marketing-mixen.

Kunder sammenligner alltid produkter eller tjenester med hverandre. Derfor må bedriften bygge sin egen posisjonerings-strategi for å forbedre kundegruppens oppfatning av produktene. Men før et produkt kan posisjoneres, må bedriften ha svaret på disse spørsmålene: Hvilke behov skal produktet dekke, og hva utløser kundens behov for å søke seg til, og betale for produktet. De bedriftene som lykkes, er de som lytter til forbrukerne og skreddersyr løsninger som dekker forbrukernes behov og ønsker.

Den svenske havremelk-produsenten Oatly skulle etablere seg i USA. Men hvordan skulle de posisjonere seg i et kjempestort marked? I stedet for å gå direkte på forbrukerne valgte de en annen strategi, nemlig å vinne lojaliteten til baristaene. På kaffebarene fikk forbrukerne prøve dette nye veganske alternativet i kaffe latte og cappucino. Og de elsket det. Så mye at Oatly nå hadde grunnlag for å starte å tilby produktet også direkte til forbrukere. Dette var altså fordi forbrukerne krevde å få tilgang til det samme som baristaene, de proffe, hadde tilgang til.

Et eksempel på det motsatte er da Stabburet lanserte gul ketchup, som ble omtalt som verdens første ketchup på gule tomater. Nesten 200 000 flasker ble kjørt ut i matbutikker over hele landet, men norske forbrukere ville rett og slett ikke ha dette produktet – så den gule ketchupen ble fjernet fra markedet.

Så kommer prisen – for hva skal produktet ditt koste? Dette er del to av marketing-mixen.

Innsikt i hvor mye målgruppen er villig til å betale for et produkt, er selvsagt viktig for lønnsomheten. Kvalitet og pris henger nært sammen. Noen forbrukere er villige til å betale mer for bedre kvalitet, mens andre styres av prisen. Hvor mye forbrukeren er villig til å betale, avhenger i stor grad av kunnskaper om forventningene.

Et eksempel er en ny studie på blindtesting av vin opp mot pris. Vanlige folk fikk vite prisen på vinen og vurderte hvor godt de synes den smakte. Resultatet var slående: De som ble fortalt at en vin kostet 500 kr vurderte den mye bedre enn de som fikk vite den faktiske prisen, som var 100 kr. Det er viktig å påpeke at forbrukerne ikke er dumme. De lar seg sjelden lure, og i hvert fall ikke flere ganger. Og misfornøyde kunder vil du helst unngå…

Etter prissetting er det viktig å ha styr på placement, eller distribusjonen. Som er del tre av marketing-mixen.

En viktig faktor for mange forbrukere er tid, så jo enklere det er å få tak i produktene, desto bedre. De siste årene har netthandelen skutt i været, særlig under koronapandemien. Det førte til at klikk-og-hent og hjemlevering ble mer populært enn noensinne.

En annen dimensjon knyttet til distribusjon er opplevelser. Når du er kunde i en fysisk butikk vil du bli eksponert for sensorisk stimuli. Dette kan være at du kan se, høre, ta på, eller kanskje prøve produktene. I butikk kan man også legge opp til underholdnings-elementer som konkurranser, musikk og så videre, og i tillegg får du den sosiale kontakten med ansatte og andre kunder.

Sephora er et eksempel på en kjede som har fokusert mye på gode butikkopplevelser. Ikke bare kan du kjøpe sminke der, men de tilbyr for eksempel hudpleie-, bryn og contouring-kurs. Dette tilbyr de fordi de vet at målgruppen ser på DIY-videoer på YouTube, og har et tydelig behov for å lære om sminke fra eksperter.

Eksempelet med Sephora viser hvordan kunnskap om forbrukernes behov og ønsker går langt utover bare det å gi tilgang til produktene. Forbrukere ønsker også å bli stimulert, erfare, bli underholdt, og å lære, som gjør at de fysiske butikkene fortsatt har en funksjon.

Nå har vi kommet til den fjerde og siste p-en i marketing mixen. Påvirkning.

Her handler det om å gjøre produktet kjent. Mens du under distribusjon ser på hvilke kanaler produktet bør selges i, ser du her på hvilke kanaler du bør markedsføre produkteti.

Når du skal markedsføre et nytt produkt til den målgruppen du har bestemt deg for er det avgjørende å ha kunnskap om forbrukeren og hvor de befinner seg. Det nytter ikke å bruke ord de ikke forstår, eller å annonsere på TV, hvis målgruppen ser på Netflix og YouTube. Hvordan kan du selge et superbra produkt til en god pris hvis folk ikke vet at

produktet eksisterer?

Så spørsmålene du bør stille deg er:

  • Hvordan gjør jeg produktet mitt kjent for målgruppen min?
  • Hvordan kan jeg få budskapet mitt til å skille seg ut fra alt det andre målgruppen ser?

For å nå ut til målgruppen må bedriften vite hvilke kanaler forbrukerne benytter, og er til stede i. Er det på Instagram eller i magasinet Vi over 60? Deretter må budskapet skille seg ut fra alle andre budskap som når den samme målgruppen. Én måte å få forbrukerens oppmerksomhet på er å gi de noe de kan kjenne seg igjen i. Når Dove bruker kvinner fra ulike nasjonaliteter, og med ulike kroppsformer i reklamene sine vil flere kvinner over hele verden identifisere seg med modellene. De vil da kanskje være ekstra mottakelig for budskapet.

Oppsummering av tema

Her kommer en liten oppsummering.

Trinn tre i STP-modellen er posisjonering, og handler om at:

  • produktet må tilfredsstille et behov hos målgruppen,
  • prisen må være riktig i forhold til presentasjon og forventning,
  • distribusjonen må ta hensyn til tidsbruk og kjøpsopplevelse,
  • og påvirkning må skje på bakgrunn av kunnskap om målgruppen.

La oss kjapt oppsummere STP-modellen nå som vi er ferdig med den.

  • Segmentering handler om hvordan bedriften segmenterer markedet, deler det opp i segmenter.
  • Utvelgelse eller targeting handler om å velge ut de mest lønnsomme målgruppenes segmenter, som skal bli bedriftens målgruppe
  • Og posisjonering handler om hvordan man kan tilfredsstille denne målgruppens behov og ønsker.

Nå kommer siste del i dette sammendraget, nemlig kunstig intelligens.

Kunstig intelligens i segmentering

I dag bruker mange markedsførere kunstig intelligens og analysedata i segmenteringsprosessen, fordi den ofte er raskere og mer nøyaktig. Dette gjør at de kan utvikle et mer treffsikkert tilbud til målgruppen.

La oss si at du er en forhandler av sportsutstyr, og du har delt kundene dine inn i to grupper: mosjonistene og trenings-freakene. Da kan du bruke kunstig intelligens for å segmentere og identifisere enda mer spesifikke målgrupper som “markalofferen” på jakt etter rød anorakk og komfortable skisko, eller “birkenløperen” som kjøper det mest teknisk avanserte utstyret. Videre kan du nå disse nye målgruppene med andre produkter du vet er relevante.

Kunstig intelligens er også et viktig hjelpemiddel fordi det lar deg tilpasse arbeidet ditt basert på hvordan kundene reagerer på det du gjør. Har målgruppen åpnet e-posten du sendte eller ikke? Har de kjøpt produktet som e-posten presenterer? Får du svar på disse spørsmålene kan du tilpasse innholdet i fremtiden.

En utfordring med kunstig intelligens er at algoritmene bak kan diskriminere forbrukerne. Det er ikke lenge siden Facebook sluttet å gi annonsørene muligheten til å velge ut målgrupper på bakgrunn av etnisitet, seksuell orientering, og religion. De etiske vurderingene av hvordan kunstig intelligens tas i bruk i markedsføring må tas på alvor.

Oppsummering av tema

Kort oppsummert. Bruk av kunstig intelligens i segmenteringen er et nyttig verktøy som, hvis det brukes riktig, kan gi et tydelig og treffsikkert bilde av målgruppen.

Avslutning

Dette var det viktigste fra kapittelet “Segmentering” i boka Forbrukeratferd.

Vi har gått gjennom begreper som markeds-orientering, segmentering, målgrupper og mål-gruppe-kommunikasjon.

Vi har også gått igjennom STP-modellen som refererer til tre aktiviteter: segmenteringutvelging og posisjonering. Modellen beskriver hvordan bedriften segmenterer markedet, velger de mest lønnsomme målgruppene, og til slutt justerer posisjoneringen etter målgruppenes behov og ønsker.

Til sist gikk vi gjennom bruk av kunstig intelligens i segmenteringsprosessen.

Feedback?