Forbrukeratferd

4: Kjøp, bruk og kast

Hei og velkommen til pensumlyd som lar deg lære i en travel hverdag. Pensumlyd er laget av Gyldendal i samarbeid med forfatterne av pensumboka.

Du hører nå sammendrag av kapittelet Kjøp, bruk og kast fra boken Forbrukeratferd

Introduksjon

Rebecca har endeleg skaffa seg Nespresso-kaffe-maskina ho har ønska seg lenge. Først er hun superglad, men allereie etter 2 dagar slår det ho: Kvar skal ho gjere av dei tomme kapslane, og kor mange kapslar vert det eigentleg søppel av i løpet av eit år? Hun reknar ut at med eit gjennomsnittleg forbruk på cirka tre koppar dagleg vil det utgjere litt over tusen tomme kapslar i året. Kor miljøvennleg er eigentleg det? Rebecca byrjar difor å angre på at ho ikkje kjøpte ein tradisjonell kaffetraktar.

I kapittel 3, om beslutningar, gjekk vi gjennom beslutningsprosessen sine fem steg: problemerkjennelse, informasjonssøk, evaluering av alternativ, valg og etterkjøpsevaluering. Dei siste åra har det pressa seg fram eit ekstra steg i denne beslutningsprosessen, nemleg bærekraft –  som i for eksempel Rebecca sitt kaffemaskin-dilemma. Kordan skal ho kvitte seg med den nye kaffetraktaren som hun ikkje lenger vil bruke?

Hva skal du lære?

Har du begynt å bli meir miljøbevisst når du handlar? Har du vurdert kordan du kan konsumere mest mogleg miljøvennleg? Kordan du kan kvitte deg med emballasje og produkt du ikkje treng?

I dette samandraget skal du lære om kva bærekraftig forbruk innebær.

Vi skal bli kjent med FN sine bærekraftsmål med fokus på ansvarleg forbruk og produksjon. Vi skal óg gå gjennom kordan vi kastar, gjenvinn og gjenbrukar produkt. Vidare får du høyre om motivasjon rundt gjenvinning der du blir kjent med to typar forbrukarar, samlerar og kasterar. Vi skal óg snakke om kva bedrifter kan gjere for å bli meir bærekraftige. Og til slutt skal du få høyre om kva som kjenneteiknar delingsøkonomien.

Vi startar med begrepet bærekraft. Kva ligg i dette?

Bærekraft

Begrepet bærekraft innebærer å imøtekomme dagens behov uten at det begrenser muligheten for å møte de samme behovene til generasjonene som kommer etter oss.

Det er spesielt to begreper som er viktige når vi snakker om bærekraftig utvikling: behov og begrensninger. Et viktig bærekraftsprinsipp er nemlig at teknologisk utvikling og måten vi organiserer samfunnet på, ikke skal gi begrensninger med hensyn til å møte fremtidige behov. Husk også på at bærekraft handler om å bekjempe fattigdom og innføre menneskerettigheter over hele kloden.

En viktig del av bærekraftig forbruk er kjøp, bruk og kast-vanene til forbrukerne.

FNs bærekraftsmål mot 2030 ser på sammenhengen mellom miljø, sosial utvikling og økonomi, og er veldig relevante når det gjelder bærekraftig forbruk. Alle bærekraftsmålene kan faktisk relateres til forbrukeratferd på en eller annen måte, men delmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon er spesielt viktig i denne sammenhengen. Den sier at ansvarlig forbruk og produksjon innebærer å redusere ressursbruk, miljøødeleggelser og klimagassutslipp i vareproduksjon. På den måten skal vi på sikt opprettholde økonomisk vekst, begrense klimaendringer og øke livskvaliteten til befolkningen på jorda.

På personnivå vet vi at forbruket vårt er større enn hva som er bærekraftig for planeten. Så når vi skal sørge for gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner, må hver enkelt forbruker endre livsstilen sin.

Til sammen kan FNs bærekraftsmål og krav fra forbrukerne legge et sterkt press på bedrifter med hensyn til ansvarlig forbruk og produksjon. Et sånt press kalles forbrukermakt. Du har kanskje sett videoen av en stakkar skilpadde med et plastsugerør i nesa? For noen år siden gikk videoen viralt over hele verden. Det førte til negativ vareprat på sosiale medier og at mange kunder sluttet å kjøpe varer med plastemballasje, plastbestikk og ikke minst plastsugerør. Fordi bærekraft er blitt en viktig verdi for oss, var effekten stor, og i dag er salg av produkter laget av engangsplast som sugerør, kopper, tallerkener og bestikk forbudt i Norge.

Oppsummering av tema

Her kjem ei kort oppsummering. Bærekraft handlar om å møte våre eigne behov på ein måte som også vil ivareta dei framtidige generasjonane. Ønskar du å leve slik at dei framtidige barnebarna dine får mykje dårligare livskvalitet enn deg sjølv? Alle FN sine bærekraftsmål kan relaterast til forbrukeratferd, både med tanke på det personlige forbruket vårt og ansvarleg vareproduksjon. Fordi bærekraft har blitt ein viktig verdi for oss er det mange som stille krav om bærekraft i beslutningsprosessen sin, altså har forbrukermakta blitt sterk.

Ja, bærekraft er blitt ein viktig verdi, men kordan og kvifor stiller vi opp for miljøet som forbrukar? Det skal vi sjå på no.

Kast, gjenvinning og gjenbruk

Har du tenkt på kva som motiverar deg til å leve så miljøvennleg som mogleg?

Ein ting er å kutte unødvendige innkjøp, velge meir miljøvennlege produkt og så vidare. Likevel skjer det jo at vi går på ein smell, og skaffar oss noko vi enten angrar på, som Rebecca og kaffemaskina hennar, eller noko vi går lei av etter ei stund. Då kan du fikse eller endre produktet, du kan leige det ut eller bytte det vekk eller du kan selge det vidare.

Men når du kjem til det punktet kor produktet er «brukt opp», er det store spørsmålet: Kordan kan eg kaste det best mogeleg?

Det klaraste svaret er gjenvinning, som betyr at produktavfall blir til noko nytt, for eksempel til energi eller nye produkt.

Dei siste åra har vi blitt gode på å gjenvinne ulikt søppel. Men det viser seg at endringa faktisk handlar meir om at forholda er lagt til rette for søppelsortering, enn at vi som individ er så utruleg opptatt av gjenvinning. I mange hyttekommunar har det vore dårlig tilrettelagt for søppelsortering, ein kaster alt i ein kontainer. Hyttefolk som då vanlegvis sorterar heime, gjer ikkje nødvendigvis det same når dei er på hytta. Det vert for tungvint for folk når alternativet er å ta med søppelet heim, eller til ein gjenvinningsstasjon langt vekke. Då går heller alt i ein søppeldunk. Og det er ikkje bra for miljøet. Tilrettelegging er altså ein motivasjonsfaktor for miljøinnsatsen vår. Her spelar også kulturelle forskjellar inn. I Tyskland er ein for eksempel meir motivert for å gjenvinne produkt enn i Spania og Storbritannia. Dette kan være fordi det ligg i den tyske kulturen å tenke langsiktig, medan spanjolane og britane har eit meir nøytralt forhold til framtida. Slike kulturelle forskjellar skal du lære meir om i kapittel 11.

Tilbake til bærekraft…

I tillegg til tilrettelegging, er personligheten vår et viktig element for hvor villig vi er til å gjenvinne. Noen har lett for å kvitte seg med løpeskoene som ikke lenger brukes, mens andre tviholder på et par virkelig utgåtte sneakers. Vi snakker om to typer forbrukere, samlere og kastere.

  • De som har en tendens til å beholde produkter, kalles samlere, og er ofte emosjonelt knyttet til tingene sine. Generelt sett liker ikke disse folka å kaste ting, men kan alternativt donere dem til veldedighet eller andre som trenger det.
  • Forbrukere som lett kvitter seg med produkter de ikke trenger, kalles kastere, og de kjennetegnes ved at de ser på samlere som rotete. Kastere er ikke emosjonelt knyttet til tingene sine, og vet at de før eller siden må kvitte seg med det de har.

Hva er du? Samler eller kaster?

Uavhengig av hvilken type du er, kommer det en dag når du ikke trenger en bestemt ting lengre. Da har du 3 alternativer å velge mellom: lagre eller endre produktet, kvitte deg med produktet permanent eller kvitte deg med produktet midlertidig.

Når forbrukeren beholder produktet velger han å lagre produktet for eventuelt bruk ved en senere anledning eller å endre på produktet til et nytt formål. Det kan for eksempel være å bruke gamle ski til å lage en benk eller å gjøre en gammel støvel om til en blomstervase.

Ved å kvitte seg med produktet permanent, kan forbrukeren kaste, gi bort, bytte eller selge produktet. For eksempel arrangerer Naturvernforbundet årlig en klesbyttedag der folk inviteres til å bytte klær de har liggende i skapet.

Når forbrukeren kvitter seg med produktet midlertidig, kan det være ved å leie ut eller låne bort produktet til noen som trenger det. Et eksempel kan være at hun låner bort kanoen sin til noen som skal på tur, da den ellers bare ville ligge i garasjen. Eller kanskje han leier ut bilen sin om vinteren, når han uansett foretrekker å unngå glatte veier ved å ta bussen.

Oppsummering av tema

Her kjem ei lita oppsummering. Det finns mange måtar å gjenbruke produkt på, og når noko skal kastast er den mest miljøvennlege metoden gjenvinning. Gjenvinning er noko mange vil være med på, så lenge det ikkje vert for vanskeleg. Altså er det lettare å motivere til gjenvinning av søppel når det er tilrettelagt for at ein kan gjere det på ein enkel måte. Dei med samlar-personligheit kan synes det er lettare å gje slepp på ting når dei veit at tinga vert gjenvunne, framfor at dei havnar på ein søppelfylling. Kastar-personligheita vil nok synest at det er fint å levere ting til gjenvinning, så lenge det ikkje krev ein for stor innsats.

No har vi sett på kordan forbrukarane kan kvitte seg med ting dei er ferdig med på best mogleg måte. Men det er sjølvsagt ikkje berre vi forbrukarar som skal tilpasse oss. La oss sjå på kva bedrifter kan gjere for ein meir balansert verden.

Bærekraftig produksjon

Utan banebrytande innsats frå produsentane vil vi ikkje være i nærheiten av å nå FN sine bærekraftsmål. Her er forslag på måtar bedriftene kan bidra på, rekkefølga er ikkje viktig:

Første punkt. Forvaltning av vatn er viktig. For bedrifter som bruker vatn i produksjonen sin, kan det handle om å finne nye måtar å bruke vatnet på, spare på vatnet, redusere forbruket av vatn og ikkje minst stille krav til andre leverandørar om det same. Grunnen til at det for eksempel er viktig å spare på det reine vatnet er at det krev mykje strøm for å reingjere det igjen når det er blitt skittent. Mange energikrevande prosessar må til for å filtrere, desinfisere og pumpe vatnet før det blir trygt å kome i kontakt med.

Eit eksempel på sparing av vatn er Nestlé sitt tørr-melk-anlegg i Mexico der dei ved hjelp av ny teknologi skil vatn ut frå melka som ikkje kan brukast, og brukar dette vatnet vidare i produksjonen, i staden for å bruke eksterne vannkjilder. På den måten sparar dei 15% av Nestlé sitt samla forbruk av vatn i Mexico.

Eit anna eksempel er frå tekstilindustrien som bruker mykje vatn i produksjonen sin. Selskapet Stormberg har tatt grep for å redusere vannforbruket gjennom å bevisst velge vekk material som krev store mengder vatn å produsere. For eksempel krev bomull enorme mengder vatn, og i tillegg vert det brukt store mengder sprøytemiddel i bomullsproduksjon. Dette har blitt erstattet med blant anna Tencel  som krever  90% mindre vatn enn bomull.

Neste punkt. Å dele innovasjon med andre er også viktig, og gjør at hele bransjer kan bli mer energieffektive og miljøvennlige. Som når Elon Musk deler patenter rundt batteriteknologien til Tesla for å effektivisere innovasjonsprosessen i bransjen. Dette er et bærekraftig bidrag til hele bilbransjen.

Et annet eksempel er VIPS som er en nettbasert plattform for bekjempelse av skadedyr, ugress og sykdommer i landbruket. De har utviklet løsninger med åpen kildekode, som gjør at det er relativt enkelt for organisasjoner å sette opp nye tjenester i andre land og regioner, som igjen kan føre til en reduksjon av problemer i jordbruksindustrien.

Vidare til neste punkt. Dialog og samarbeid med investorane er óg viktigare enn nokonsinne. Det er fordi eit godt samarbeid med leverandørar og investorar i dei landa ein opererer i, fører til betre løysingar og investeringar i for eksempel fattige land.

Eit eksempel er Dunkin Donuts. Palmeolje er ein av hovedingrediensane i donuts, men produksjonen av oljen har ført til global avskoging. Difor foreslo investorene i selskapet å bruke 100% bærekraftig palmeolje, som resulterte i at selskapet i dag kun bruker det.

I punktet som kommer nå, vil vi peke på at bærekraft også handler om menneskerettigheter. Da er det viktig at bedriftene praktiserer disse. I Norge er det lav risiko knyttet til menneskerettigheter, med en rettstat og ordnede arbeidsforhold. Men dette er ikke gitt i verdikjedene til norske bedrifter som opererer i utlandet.

Et eksempel er fiskefôr til oppdrettsnæringen. Mange av oppdrettsselskapene importerer fôr fra Brasil, et land der det er relativt høy risiko for brudd på menneskerettigheter, blant annet knyttet til arbeidsforhold og tilfeller av barnearbeid. Her vil det å velge leverandører som praktiserer menneskerettigheter være avgjørende.

Et annet eksempel er klesprodusenten Fair&Square, som har startet egen tekstilfabrikk i Kina, med norske arbeidsforhold som 40-timers arbeidsuke, betalt ferie og foreldrepermisjon. Dette gjorde de for å kunne garantere at produksjonen i hele verdikjeden er etisk forsvarlig.

Siste punkt handlar om å redusere eige klimagassutslipp. For å redusere klimagassar må ein aktivt gå inn for det, og her har bedriftene eit kjempeansvar. Dei kan for eksempel bruke solcellepanel og sende produkt i klimanøytral emballasje. Dei kan óg investere i ny teknologi som gjer at varene kan pakkast lokalt og dermed redusere klimagassar via mindre transport. I tillegg kan ein samle inn gamle produkt, og på den måten produsere mindre nytt. Hennes og Mauritz har for eksempel tatt imot gamle plagg og tekstilar i butikkane sine, og IKEA fiksar opp og sel gamle møblar. Ein kan også oppfordre forbrukarar til å bedre ta vare på produkt eller reparere dei. Norrøna tilbyr gratis reparasjon av kle i ein 5-år garanti og Jernia har starta med å fokusere på å selge ekstradeler for å fikse ting ein har kjøpt.

Oppsummering av tema

Kjapt oppsummert. Alle vareprodusentar har eit stort ansvar for å skape bærekraftige produksjonsmetodar. Det innebær blant anna forvaltning av vant, å dele idear, dialog med investorer, å følge menneskerettighetane og å redusere klimagassar.

No skal vi sjå på delingsøkonomien, som er med på å redusere produksjonen av nye varer.

Delingsøkonomi

Har du solgt noe brukt før? I delingsøkonomien gjennomføres transaksjonen mellom privatpersoner, altså tilbydere og kjøpere, formidlet gjennom en tredjepart – for eksempel AirBnB, Finn.no, eller Nabobil. Delingsøkonomien gjør det mulig for privatpersoner å både dele og tjene på godene.

 

At privatpersoner deler varer og tjenester, fører til mindre forbruk av nye varer og har dermed en miljøgevinst. I tillegg får flere tilgang til varer og tjenester som de ellers ikke ville hatt. La oss si du har et bilde du ønsker å henge opp over peisen i stua. Du ville sikkert ikke investert i et slagbor bare for å henge opp bildet på murveggen – men heller foretrukket å leie et bare når du trenger den.

 

Motivasjonen for de som bruker delingstjenestene kan være at de er interessert i å være med på bærekraftige løsninger, at de synes det er gøy å gjøre en god deal, at de liker å prøve nye ting, og at det lønner seg økonomisk. 

Oppsummering av tema

La oss oppsummere. Ved siden av gjenvinning har altså delingsøkonomien blomstret som følge av sterk interesse i bærekraftige løsninger. Delingen fører til mindre forbruk av nye varer. Det vil si at produksjonen også går ned, som igjen reduserer klimagassutslipp. Det er ikke bare bærekraft som kan motivere. Billigere varer og midlertidig eierskap er også goder som forbindes med delingsøkonomien.

Avslutning

Dette var det viktigaste frå kapittelet «Kjøp, bruk og kast» i boka Forbrukeratferd.

Vi har gått igjennom kva bærekraft er, og at alle FN sine bærekraftsmål er relevante for vareproduksjon- og forbruk.

Vi har alle eit personleg ansvar for å endre livsstilen, og ta i bruk muligheiten for gjenbruk og gjenvinningMotivasjonen for dette aukar når bærekraftige løsningar vert enkle å benytte seg av, og pregas i tillegg av personlegheita vår – om vi er ein samlar eller en kastar. Det er likevel slik at vi er avhengige av radikal endring fra store selskap for å nå bærekraftsmåla. Vi som individ kan oppmuntre til lovendringar for å fremme det grøne skiftet, men vi kan også legge press på selskapa direkte ved å utnytte forbrukermakta vår. Det å dele, låne eller leie produkt og tjenester er med på å redusere forbruket vårt og kallast delingsøkonomi.

Feedback?