Handlingen starter med at en svært vakker seksten år gammel jente blir funnet drept i et skogholt etter å ha vært savnet et par dager, samtidig som to unge gutter uvitende forsegler sin egen skjebne på en badetur i nærheten, og en tredje gjemmer unna en tegning av en vakker død jente under madrassen på gutterommet. Konrad Sejer står ovenfor et puslespill med alt for mange brikker som ikke passer inn.

 I mange bøker har etterforskeren og oppklaringen av kriminalmysteriet vært nesten fraværende i Fossums bøker. I denne er Konrad Sejer tilbake som en svært aktiv, vital, levende og skarp etterforsker som krever sin plass i romanen. Etter min mening er dette hennes beste kriminalroman på tjue år. Alle som har savnet Sejers framtredende rolle, og Fossums skarpe øye for de litt odde menneskene som beveger seg i randsonen mellom fornuft og galskap, ja de kan bare glede seg. Det gnistrer av Karin Fossum i «Bakom synger døden»!