Språkprofessor Jan Grue har en medfødt muskelsykdom som gjør at han må bruke rullestol. Dette er historien om mennesket bak alle kliniske, byråkratiske og upersonlige journaler fra oppveksten. Det handler om lengsel og drømmer, om tilpasning og normer, om alt som tar tid. Og det er mest av alt et poetisk mesterverk av en bok. Intet mindre.