Historien om de fire pensjonerte vennene i eldrebofellesskapet som har startet en egen mordklubb på torsdager, trollbandt meg med sin lune sjarm og humor, kombinert med et svært godt komponert krimmysterium med mange uventede vendinger. Om Olivia Henriksen i Lene Lauritsen Kjølners bøker noen gang skulle bli riktig gammel, og flytte inn i dette bofellesskapet, da er hun kommet til Paradis. Hun ville elsket det, akkurat som disse fire gamlingene elsker og nyter sine siste dager.
 Det som stikker seg mest ut er (naturlig nok) den underfundige erkebritiske humoren som svøper inn hvert eneste lille kapittel i denne romanen. Det går knapt et eneste avsnitt uten at du sitter og humrer over noe treffende som blir sagt eller gjort. Det er så mye livsvisdom, treffende observasjoner og energi som putrer ut av porene på denne kvartetten, at det i seg selv gjør det til en fornøyelse å lese. Helt uavhengig av krimgåten. Du må nok være over gjennomsnittet glad i engelsk humor og satire for å finne glede i det du leser, men er du det, ja så er det iallfall evigheter siden sist jeg leste noe så treffende som dette.